Slipp dem til

Alle næringer konkurrerer om å være attraktive i arbeidsmarkedet. For storfenæringa det ikke minst viktig fordi snittalderen på kubøndene er høy. I tillegg er kjønnsfordelingen fortsatt svært skjev. Vi trenger derfor unge bønder med ideer, engasjement og stort pågangsmot. Et viktig spørsmål er hva næringa selv kan gjøre for å sikre den rekrutteringen vi så sårt trenger.

Mye tyder på at det ikke er mangel på interesse for ei framtid i landbruket. Det er i alle fall økt interesse for programfagene innen naturbruk på videregående. Økningen i antall søkningen til landbruk på Vg3 etter flere år med nedgang er spesielt gledelig.

En undersøkelse Geno har gjennomført blant unge bønder forteller at de brenner for yrkesvalget de har tatt, men de savner anerkjennelse for jobben de gjør. Gjennomgående ser de unge på å være bonde som ikke bare en jobb, men en del av deres identitet. Fire av ti tror ikke folk flest ser på bønder som viktige. Her må organisasjonene i landbruket legge enda mer trykk på arbeidet for å øke anseelsen til dem som produserer maten vår.

Å ta over en gård med melkeproduksjon innebærer ikke bare valg av karriere, men også et valg av livsstil. Overtakelse av gård er i seg selv en stor investering, og spesielt hvis en må ut på det åpne markedet. Må det i tillegg investeres i driftsapparatet blir gjeldsbyrden svært høy. Siden bare 23 prosent i en Ruralisundersøkelse fra 2022 svarer at det er svært sannsynlig eller sikkert at barn eller familiemedlemmer vil overta og drive gården aktivt får det stor betydning at det er mulig å komme inn i næringa uten «familierabatten».

I tillegg til å finansiere selve overtakelsen skal den nye bonden også ha likviditet til innkjøp av driftsmidler lang tid før landbruksstøtten kommer inn på konto. Felleskjøpet fortjener ros for at de nå lanserer en ordning der nystartede bønder får henstand med betaling til støtten kommer.

Vi kommer ikke utenom at bedret økonomi i næringa er den viktigste faktoren for å sikre rekruttering.

Mange er villige til å legge ned en stor arbeidsinnsats, men de unge som vurderer bondeyrket vil ha en akseptabel betaling for det de gjør. De stiller nok også større krav til balanse mellom arbeid og fritid enn tidligere generasjoner. Velferdsordningene i landbruket er generelt altfor dårlige og vil bli en brems i rekrutteringen hvis de ikke oppgraderes.

«Velferdsordningene i landbruket er generelt altfor dårlige og vil bli en brems i rekrutteringen hvis de ikke oppjusteres»

Mange får bondedrømmen inn med morsmelka, mens andre opplever praten ved frokostbordet om hvor ille det er å være bonde som effektiv vaksine mot slike drømmer. Næringa har generelt en utfordring når det gjelder å balansere oppmerksomheten om «alt som er gæli» med å framsnakke alle de positive sidene ved å være bonde og matprodusent.

Nettverk har vist seg å være en suksessfaktor for den aktive bonden. Her bør organisasjonene engasjere seg enda mer i å skape nettverk og møteplasser for unge bønder – både virtuelle og fysiske. Samtidig som det er viktig at de nye i næringa er aktive, tar initiativ og stiller opp på møter og arrangementer.

Landbruket har alle muligheter til å framstå som attraktiv. Bærekraft og matproduksjon appellerer til mange, og kombinert med en heftig teknologisk utvikling er det ikke mangel på meningsfulle utfordringer. Men de som banker på døra må ikke holdes på vent for lenge. De må slippe til mens pågangsmot og arbeidskapasitet er på topp. Da må godt voksne drivere med interesserte etterkommere være villige til å gi slipp og kanskje søke seg annet arbeid for at neste generasjon skal få ta fatt.